Eva Dunkel

Eva Dunkel er performancekunstner som lever av å levitere.

En dag hun skal opptre i et utdrikningslag får hun ikke til å lette. I fortvilelsen oppsøker hun forfatteren Henry Mulholland Must, som introduserer henne for båtfolket i Oslo, og hvor hun våkner opp etter en fuktig kveld med påfølgende nachspiel. Gradvis forstår hun at det som skjedde kvelden før kan ha noe å gjøre med en kvinne som er funnet død i havnebassenget.

Fordi Evas datter sitter i fengsel etter et mislykket politisk attentat, orker ikke Eva tanken på å ha mer med politiet å gjøre. Hun bestemmer seg for å søke tilflukt hos en venninne i Stockholm. Det skal bli begynnelsen på en serie med hendelser som driver henne stadig lenger østover.

Vi følger Eva Dunkels reise inn i Nordens bakgård. Det er en mørk og burlesk historie om å dra den motsatte veien av alle dem som kommer hit for å få en bit av kaka. Mens en misbrukt oppsøker sine misdedere og brent barn så langt fra skyr ilden, snarere oppsøker den. 

Sagt om boka:

Nordang byr på et vell av kunnskap og refleksjon rundt kvinnerollen, selvdestruksjon og overgrep. Det handler om kunst, eller egentlig kunstens død: «Kunsten hadde for lengst beveget seg inn i pedofiliens landskap. Overgrep mot barn var et stort gjesp nå, og fordi pornografien aldri vil nærme seg kunsten, kan det bare gå én vei.»

Cathrine Krøger, Dagbladet

Nordang har levert en vesentlig og fornøyelig røverroman. (...) Nordang skriver intelligent og levende. Hun er forut for sin tid. Språket er sint. Reisen er en gåte i David Lynchsk forstand (...) Boka gir masse tyggemotstand, hjernen min jubler, kroppen min blir kvalm. Og jeg ønsker meg en fortsettelse, gjerne om Ragna.

Rasa Ziburkute, Bokelskere.no 

"Hovedpersonen i romanen er ei godt voksen kvinne. Hun har vokst opp i en bohemaktig, kunstnerisk familie, der hun har vært sendt fra fang til fang i farens bekjentskapskrets. Seksuelt misbruk av barn (og kvinner) danner en del av bakgrunnen for denne teksten, uten at det hviler som en alt for tung skygge over hovedpersonen eller framstillinga generelt.

Eva Dunkel opptrer i flere lyssky, ja dunkle miljøer i denne teksten. Og alltid som en outsider. I et fordekt, dekadent båtfiffmiljø i Oslo kommer hun tett innpå et mistenkelig dødsfall. Deretter legger hun ut på en odyssé, der hun opplever togkapring (!?) i Sverige. Etter et kort eremittopphold i de svenske skoger, i tospann med en russer i dekning, kommer hun omsider til Stockholm. Etter ei mislykka gjenforening med terapeuten Ida Järvonen, praier hun en båt som viser seg å drive illegal transport av østeuropeiske kvinner for forlystelsesmarkedet. Etter flere viderverdigheter ender rundreisa i Kaliningrad.

Forfatteren har filologisk-akademisk bakgrunn, og dette vises tydelig i denne boka. Teksten er tungt prega av lærdhet. Et av kapitlene (satt med doble spalter) er viet mellomkrigstidas psykoanalytiske tilnærmelser.

Til tross for mye ytre, ganske dramatisk handling, så er ikke dette en hvermannsentekst! Akademisk legning er fordel for leseren, og feministisk sinnelag er heller ingen ulempe!"

Trondheim folkebibliotek