Svart honning

Mia Andresen er skuespiller og gift med René som jobber i tv. Sammen har de sønnen Bendik. De har kjøpt seg en fin leilighet på Majorstuen, og familien har funnet seg til rette. Ett år senere ser livet til Mia helt annerledes ut. Hun har vært i Polen med en teatertrupp, møtt mennesker og sett steder som rokker ved ting hun tok for gitt. Men hva var det egentlig som fikk Mia til å kaste på båten det livet hun levde?

"Tittelen peker inn mot et bredt felt av bilder og motiver som veves sammen til en helhet nettopp i kraft av at tittelmetaforen fastholdes som et viktig strukturerende element. «Svart honning», det er polakkenes honning, som blir brukt i valmuekaker og brød, men også til framstilling av heroin. Den viser både til noe hjemlig og noe farlig, noe positivt og noe negativt, og ikke minst sammenflettingen av de to ting.

Et viktig motiv er knyttet til bier, og polakkenes svarte madonna inngår likeledes i metaforens kraftfelt. Et annet sted tales det om «krigens svarte honning som flyter seigt i årene». Og slik kunne vi fortsette. Det er gjennomført, og det funker bra.

Nordang forteller både levende og interessant om skuespillertruppens opphold i Kraków. Men det som løfter romanen over den jevne debutbok er, foruten den gjennomførte honning-metaforikken, bokas hovedtema som dreier seg om hovedpersonens og vårt alles forhold til nazistenes ugjerninger under andre verdenskrig. Dette tematiseres både gjennom jazzmusikeren og særlig gjennom hovedpersonens mor, som flyktet til Norge fra Polen før krigen.

Forholdet til denne moren, som er temmelig sprø, og til faren føyer seg i det hele tatt godt inn i det øvrige mønsteret. Det gjør også forholdet til barnet og til den tidligere ektemannen. I det hele er det fin flyt over fortellingen, og som debutroman plasserer den seg pent over gjennomsnittet. "

Øystein Rottem, Dagbladet 

" ... Astrid Nordang har potensial til på sikt å fremstå som dronningmoren blant årets (...) debutanter."

Aftenposten