Faustina Quinta/Vestalinnen

Faustina er født i år 26 før vår tid. Quinta heter hun fordi hun er den femte datteren i huset med navnet Faustina.

Faustina vokser opp i en typisk romersk rikmannsfamilie. Etter noen lykkelige barneår får hun vite at hun er valgt ut til å bli tempelpresinne. En vestalinne tjener gudinnen Vesta sammen med fem andre i Vesta-templet på Forum Romanum. De vokter den evig ild. Som vestalinne er Faustina så priviligert at hun kun har keiseren - August - å svare for. 

Vestalinnen virvles like fullt inn i et maktspill, og idet hun setter fri den jødiske forbryteren Onias, øyner hun sin egen makt og frihet. Kjærlighet er utelukket. Da hun avla det obligatoriske kyskhetsløftet visstse hun at prisen for å bryte det var å bli levende begravet. Og det er fra graven Faustina Quinta skriver sin historie. Men ingenting er så opplagt som folk skal ha det til.

Keiser Augustus krevde et mer moralsk Roma og utstedte stadig strengere lover for å hindre usedelighet og hor. Som kronen på verket inntok han embetet som yppersteprest. I lengden kunne han likevel ikke forskånes for sannheten om datteren Julia, som levde et utsvevende liv med festing og nachspiel på Forum Romanum, der hun bød seg fram som en annen prostituert. For å avverge skandalen henvender keiserinne Livia seg til vestalinnene.

Det faller på Faustina å bli Julias moralske verge. Hun blir stilt overfor en lojalitetskonflikt og vikles inn i en drakamp mellom rett og galt, lover og samvittighet. Det ultimate sviket kommer imidlertid fra øverste hold.

"Nordang har bakt inn mye historisk og idehistorisk stoff her: Slavenes liv som var intet verd. Romernes forsøk på å løsrive seg fra det greske. Jødehatet, blant annet gjennom hebreeren Onias, som ansees farlig med sitt snakk om det utvalgte folk og den ene Gud. Ovid dukker opp. Faustina lærer om atomer, og tror ikke egentlig på Vestakulten hun selv tilhører. Dette er også et kvinneportrett. Det er en utfordring for en moderne forfatter.

Mentalitetshistorien; spørsmålet om en kvinne i Rom tenkte og følte det samme som en moderne kvinne. Sentralt i boka står vestalinnenes frustrerte kjønnsliv. Her er skildret undertrykte stønn om natten, orgier, kvinner som har seg med hverandre, med barn, agurker og esler, i et Rom som hadde et sterkt fokus på driftsliv.

Nordang har ikke mesket seg i dette, men klart å holde en slags balanse gjennom en imponerende innsikt i det gamle Roms liv. Det gjør dette til en god historisk roman. Og en spennende, underholdende og svært dramatisk fortelling."

Cathrine Krøger, Dagbladet